Da kristendommen vokste utviklet også kulturen seg. Med fortgang i handel gjennom silkeveien fra Italia til Kina og handel mellom Italia og Afrika, kunne man utvikle tangentinstrumenter, og det gikk ikke lang tid før kirkeorgelet var skapt. Husk at selv om den instrumentelle utviklingen holdt sted der imperiene kokte som verst, fortsatte folkemusikken sin utvikling over hele verden med sine gamle instrumenter. Trommer ble som kjent brukt da stammer skulle til krig og denne trenden ble videreført inn i de greske militære rekker og hos romernes bataljoner.
Dermed utviklet musikken seg overalt og var for lengst en integrert og viktig del av samfunnet. Da kristendommen ekspanderte og kolonialismen startet for fullt, ble europeerne inspirert av råvarer og musikalske inntrykk fra hele verden. Med de råvarene som de tok med seg, utviklet de instrumenter som pianoforte, fiolin, cello, kontrabass, messingblåsere og mange flere instrumenter.
Dette var fødselen til den klassiske musikken, som naturligvis hadde sin plass i teateret og operaen. Den pompøse og dramatiske musikken den bød på var en del av borgerskapets gleder og hadde ingen plass i det hellige rom. I kirken passet det bedre med et kirkeorgel og kor, et passende uttrykk for den hellige skriften. Til tross for dette ble de første klassiske komponistene til under barokken, som Tomaso Albinoni, til ære for den katolske kirke.
Antonio
Vivaldi skapte så tidlig som på 1600-tallet sitt kjente verk «Gloria», blant mange andre verker. De første klassiske komponistene var veldig glade for å kunne tjene kirken, selv om de ofte skapte verker som også vitnet om storslagen hengivenhet til naturen. Parallelt med dette ble de første slavene stjålet fra sine hjemland i Afrika og satt til arbeid i de 13 koloniene i New England, noe som senere skulle utvikle seg til både gospel, blues og jazzmusikk mye, mye senere.
Den klassiske musikken utviklet seg i takt med tidsepokene. Under barokken skulle musikken, naturen og det religiøse aspektet blåses opp til panoramiske dimensjoner, Renessansen hadde sin klare karakteristikk, mens opplysningstiden bød på revolusjon på alle fronter, også i musikken. Det er sagt at da Beethoven hørte at Napoleon hadde kronet seg selv til keiser, strøk han Napoleons navn fra en komposisjon han hadde dedikert til det han trodde var «folkets hærfører».
Revolusjonen var brutal over hele Europa og den klassiske musikken begynte å fokusere på indre og mer subtile uttrykk, noe som gav fødsel til romantikken. John Fields, Chopin og Debussy var store navn under romantikken og musikken tok nye veier. Gjennom bølger og daler utviklet den klassiske musikken seg til de glade 1920-årene, og «the roaring twenties» brakte med seg afroamerikansk frigjøring og feiret med jazzmusikk. Bluesen ble ikke kjent for europeerne før etter 50-tallet, men jazzen hadde sitt inntog i Europa gjennom grammofoner og radioer.
