Hvert århundre vi har gått gjennom har hatt en helt egen kultur og musikk. Musikken har utviklet seg med menneskets indre liv, og musikk er et uttrykk for det vi ikke klarer å kommunisere med ord. Det er meget mulig at vår musikalske sans utviklet seg lenge før vi fikk utviklet et ordforråd. Se bare på et lite nyfødt barn; full av musikk og dans, men ingen ord. På lik linje kan det tenkes at den menneskelige evolusjonen har gått igjennom det samme infantile stadiet, et stadie der drømmer, indre bilder og musikk har sin plass, men ikke ord.
Det første instrumentet er naturligvis det som var enklest å lage. Det bestod av perkusjon i form av to pinner man slo mot hverandre, deretter kom trommen da vi var
i stand til å trekke et dyreskinn over en form eller en ramme.
Den første formen for musikk var altså sang og tromme, og dette klarer fremdeles verdens urbefolkninger å uttrykke i vill ekstase. Mangel på instrumentell teknikalitet har tydeligvis ingenting med musikk å gjøre. Etter hvert som jordbruksrevolusjonen satte i gang lenge før antikken, ble mennesket husfast og trakk så ressurser til seg, istedenfor å følge naturressursene slik vi gjorde som et nomadisk stammesamfunn.
I og med at vi ble avhengige av å utvikle smarte måter å trekke ressurser ut av naturen på, utviklet vi også et fokus på ressurser og fant stadig bedre former for mineraler til å bygge hus og materialer og verktøy. Dette førte naturligvis også til en musikalsk utvikling.
