Da vi klarte å utvinne bronse fra fjellene utviklet vi også naturligvis bronseinstrumenter. Så der vi bare hadde trommer, perkusjon, sang og fløyte før, fikk vi de første blåserne og strengeinstrumentene nå som vi kunne lage strenger.
Etter hvert som samfunnet ble mer organisert, organiserte vi også musikken vår med en klar tonelære, selv om den var primitiv til å begynne med. Etter en stund fikk vi kor, strengeinstrumenter og dette kunne brukes i teater. Teateret oppstod under antikken i Europa, og trolig enda tidligere i Asia, som hadde en lignende utvikling som oss.
T
eateret var kilden til stor utvikling innen musikken, fordi der fortalte man folkeeventyr og gudefortellinger. Det ble derfor videre kartlagt et samspill mellom strengenes toner og de forskjellige stemmene i et kor. Dette ble vevet inn i mytologiske fortellinger slik at folket kunne trollbindes av myter og gamle heltedåder eller kvad om guders barmhjertighet eller vrede.
Denne formen for musikk skulle forbli slik, uten stor utvikling gjennom hele antikken, til Romerriket reiste seg i kristen ham under keiser Konstantin. Dette satt fart på den kulturelle utviklingen i kristendommen. En liten sekt hadde nå fått kraften til et voldsomt imperium.
